lørdag 18. oktober 2014

Re do: fra gravidbukse til tight jentebukse

Jeg hadde liggende en arvet gravidbukse 
som egentlig aldri passet særlig godt til meg da magen var stor, 
men den dugde som et skift. 
Det er jo tross alt relativt begrenset brukstid på mammabukser. 
Men tre graviditeter gjorde faktisk favorittbuksa mi heilt utslitt.
Denne buksa i feil str./passform hadde god stretch så den blei lagt i redesign haugen.


"Liksomlommepynt" av stjernenagler 


Den ekstra kanten over baklommene ga buksa en god passform.
I både lommer og kant er stoffets vrangside brukt for å skape litt mer liv/kontraster i buksa.
Buksa har jeg tegnet selv etter inspirasjon fra en dongeritights.
Str 116 
Håper å få laget en lignende bukse i str 122-128 av stoff fra redesignhaugen.


Det er nå så lenge siden denne buksa blei sydd at den nå er 
betydelig trangere og snart helt for kort....
Hvor blir tida av?



fredag 17. oktober 2014

Pysj med "hermekanin"

Pysj til Lillegull av stretchfrotte fra S&S med elgtrofeer.
Mønsteret er inspirert av Ottobre - endret og forstørret.
Str 92


Med ei lita jente som kaster av seg dyne og sokker var det behov for føtter på pysjamasen, også om sommeren, for at mammaen skulle få noen timers sammenhengende søvn.


Kaninapplikasjonen på baken er godt synlig når ho har sparka vekk dyna
og sover i samme stilling som kaninen.



Den kan fint brukes til morgenleik på ferie i Arendal også.


Blogglotterigevinster som fant veien hit for lenge siden

Fra Hekkan Hekkel fikk jeg "Uglvin" og en bit med retrostoff i herlige farger


Fra Ellen Sand fikk jeg en pakke med masse kjekt sytilbehør og noen biter med retrostoff.


Noe av strikkblondene har allerede fått et nytt liv som ermepynt på disse kjolene




lørdag 27. september 2014

"Drømmekjøkken", skatollpynting og nye puter


Å pusse opp kjøkkenet var en lang prosess her i huset. 
Og å skrive litt om det tok visst også sin tid....
Etter å ha vært hos "ørten" kjøkkentilbydere falt valget på dette kjøkken fra Strai, 
et kjøkken jeg "falt for" tidlig i prosessen, 
men ikke turte å gå for uten å ha sett mye mer. 
Jeg hadde jo på forhånd bestemt meg for å finne et hvitt enkelt kjøkken.


Ikke helt enkelt å gjengi fargen helt riktig, den er lys, lys turkis.
Strai har kalt fargen retroblå.
Mannen min mente at jeg var solgt på grunn av fargenavnet,
men han som ikke er like retrovennlig som meg likte det jo åpenbart også.


Jeg ønsket å ha det litt luftig over oppvasken med åpen hylle istedet for overskap.
Jeg kjøpte derfor en hvit stringhylle - noe jeg har ønsket meg lenge.
Jeg er superfornøyd med kjøkkenet, 
jeg synes det blei fint og praktisk på den lille plassen vi hadde til rådighet.
Det eneste som er litt kjedelig er at det ikke fulgte med på kjøpet en sterkere interesse
 og glede over matlaging og oppvask.
Etter et par dager med nytt lettstelt kjøkken, 
var det like kjedelig som før å rydde og vaske etter bruk.....


Måtte bare ta bilde av den fjøla som ropte til meg
 da vi var innom DOGA ifjor sommer.
Jeg kunne ikke sagt det bedre, 
for jeg måtte vel ha rota inn noe om cola au,
 for at tilståelsen om laster skulle vært komplett....



I sofaen fra Bolia ligger tre puter jeg har sydd av en 
strikket stoffbit fra Stoff & Stil, og stoff fra hyllene her.


Her har putene fått selskap av det fargerike og herlige teppet jeg har fått av Namaste.



Til slutt vil jeg vise et bilde av et skatoll jeg har pusset, malt og tapetsert.
Blei godt fornøyd med "sokkene" og tapeten fra ISAK er kul.





fredag 4. juli 2014

Første del av en storbestilling

Jeg fikk for en tid tilbake en hyggelig mail fra ei dame
 som har kjøpt klær av meg tidligere.
Hun ønsket seg 2 kjoler, 2 t-skjorter og 2 tunika og tights sett.


Ønsket var fargerike t-skjorter til "stor" gutt.
 Kjoler til tvillingjenter i vintagestoff,
 gjerne brunt og rosa, ellers frie tøyler.



Her er bildet av første del av bestillingen:



T-skjorter i str 116-122
Stoffer fra Stoff og Stil, Stof 2000 og stripet turkis kjøpt på Tradera

Vintage stoff fra Fretex, og ny rosaprikket bomull kjøpt i Paris
Lollipopen/blomsten er fra Fretex og rosa kroklisse fra Stoff og Stil
Strikkene i erme og hals har jeg vunnet hos Ellen Sand.
Str 98 og 104



søndag 16. mars 2014

Farger, mønster og former jeg ikke så lett blir ferdig med

Jeg har alltid vært glad i heldrakter til mine barn. 
Nå er det lillegull som må leve med de siste krampetrekningene før også hun blir for stor.

Jeg er veldig glad i farger, og er også svak for mønster med 
dyr, landskapsmønster og "himmelfenomener". 
Her har vi da alt, regnskyer, sol, regnbue, sauer og ender.
Altså form, farge og mønster etter min smak.  
Og svenske flagg

Str 92
Mønsteret er inspirert av et Ottobremønster, 
men forstørret, forminsket, endret og tilpasset.
Jersey fra JNY design

Fortsetter med farger, form og mønster i Lillegulls knytebukse


str 86-92
Mønsteret er en endring av selebuksemønsteret mitt.
Heilt spesiell og Jubel har også en lignende variant i boka si.
Sky velour fra JNY design


onsdag 12. mars 2014

"Ute av syne, ute av sinn" effekten

"Ute av syne, ute av sinn" effekten er sterk hos meg. 
Den er selvfølgelig påvirket av interesse og oppmerksomhet. 
Av og til kan det likevel virke som selv det som interesserer meg mye 
må vike plass i oppmerksomheten/hukommelsen 
til fordel for fokus på tilstedeværelse i hverdagens kos og mas.

Da er det kjekt å se bildene jeg har tatt av Rockefårklærne "mine".
Kan det være til glede, -fargeglede, 
og/eller inspirasjon for andre er det jo en vinn-vinn situasjon.


Jeg har god barselvenn som også er en trofast bestiller 
av en tunika og to velourtights hver høst.
(Høst ja, det sier vel dessverre litt om hvor ivrig jeg er på å dokumentere med bilde og tekst her  i bloggen….)
Bestillingen var fri som vanlig, men mottaker var glad i dyr og grønn.

Og utifra denne bestillingen og mitt forråd av stoff ble dette settet til;
Ugleinterlock fra Znokdesign
Velour fra Jofotex og Stoff og Stil
Størrelse 122
(Solgt for 700,-)  






torsdag 30. januar 2014

Lillegull er virkelig lille-GULL! Om livet 2 år etter mitt første personlige innlegg.

Det har allerede gått to år siden jeg skreiv mitt første personlige innegg (her) 
om Lillegull som har down syndrom. 
Mye har skjedd på disse to åra, mest kjekke ting, men også noen utfordringer.
I dag vil jeg vise litt bilder av vår utrolig skjønne jente, i rockefårklær med rockefår detaljer, og ikke minst si litt om tida som har gått.
Ei lita jente som synes det er topp å turne i mammas klippeforberedelse
Til dere som ikke kjenner så mye til barn med downs så er de like forskjellige som andre barn selv om de jo har sine felles utseendemessige særtrekk fra syndromet, som
lett skråstilte øyne og ofte en stor tunge i en liten munn. De vokser ofte saktere, og blir noe lavere enn gjennomsnittsmennesket. 

(Dette innlegget er et innlegg med personlige oppfatninger/erfaringer og underbygges ikke av vitenskapelige artikler eller forskning. Søker man på internett om down syndrom virker en slik funksjonshemming mye verre enn min erfaring med jenta vår er. Jeg valgte derfor tidlig å skjerme meg for all informasjonen om alle mulige utfordringer og problemer man kanskje kunne komme til å oppleve.)

Våren 2013,
Lillegull reiste seg og var ivrig på å stå og forsiktig gå der det var noe å holde i.
Her i en tunika jeg egentlig tenkte som barselgave, men som jeg ikke syntes var fin nok i splitten. Den fikk ikke merkelapp, men funnet god nok til bruk på eget barn.
Str 74 passet fint til vår jente på 1,5 år
Til storebror og storesøster forklarte vi down syndrom som et syndrom lillegull er født med og som ho alltid må leve med. Det betyr at ho ser litt annerledes ut enn andre mennesker og at ho kommer til å bruke lenger tid til å lære seg de tingene de kan. Og at vi ikke veit hvor "voksen" ho blir. At det nok iallfall blir litt annerledes for henne enn for søsknene.

Så langt har utviklingshemmingen hennes tilsynelatende betydd lite for de eldre søsknene. 
De elsker Lillegull!
Og hvis utviklingshemmingen hennes noensinne skulle bety noe for dem, håper jeg at det betyr at de har blitt mer tolerante for de som er litt annerledes på en eller annen måte her i samfnnet vårt.
Selvfølgelig blir de oppgitt når "Lilletroll" har rota i deres ting, men ellers er det stort sett mye kos og mest stas. De er like stolt av å vise henne fram til venner og klassekamerater og jeg har hørt dem "skryte" av henne til andre. Og hvorfor skulle de ikke det - ho er også deres Lillegull
"Det enkle er ofte det beste"
 er det noen som reklamerer for, og vi med barn oppdager ofte det.
De kan ha de flotteste lekene og likevel velge å leike med ei flaske lenge og vel istedet.
Jeg laget en omslagshoodie til henne våren 2013. Den er fortsatt god i størrelsen.
Velour fra Jofotex og gul frotté og interlock i hettefôr og ermkanter.
De gule stoffene husker jeg ikke heilt hvor jeg kjøpte.
Streva litt med kantbåndsapparatet, det blei så tjukt i hettekanten,
men den er god nok i massevis til eget bruk.

Lillegull i gjenbruks/redesign genser.


Det var opprinnelig en heldrakt i str 74, men nå har heldrakten blitt klippet rett over skrittet, lagt opp, sprettet av ermeribben, sydd på lengre ermer, 
(dette har vært en tights som hadde store hull på knea og var nesten kastbar, men jeg hadde spart den etter filosofien "kjekt å ha, du får sikkert bruk for den en dag"),
og sydd på ermeribben igjen

 Lillegull er ei skjønn lita jente! (som de fleste mammaer er jeg kanskje inhabil her, men pytt, pytt det er jo min blogg) Ho har masse livsglede, sterk utforskertrang og veldig mye kjærlighet. Ho gir de beste klemmer og slengkyss både når jeg må gå og når jeg kommer. Ho kan også helt spontant gå bort og gi en (legg)klem til en fremmed, f.eks en "Asfalt"-selger utenfor butikken. 
(Sånt er jo greit når man er 2 år, men fortsetter en slik ukritisk åpenhet må man jobbe med grenser også der. Men, den tid - den sorg.)
Andre ganger er hun sjenert og skeptisk til mennesker hun kjenner, men ikke har sett på en liten stund.

Jeg har egentlig ikke lyst til å skrive noe som helst negativt, men da ville jeg endt opp med å rosemale sannheten. 
Jeg/vi har hatt flere utfordringer med vårt tredje barn enn jeg husker med de to andre.
Men jeg kan ikke utelukkende skylde på hennes utviklingsutfordringer for mange kan jo møte de samme utfordringene med normale barn.

Kort sagt, ho har vært mer (små)sjuk enn de andre barna og sovet mye dårligere.
Jeg opplevde det som litt tøft å fortsatt ha en liten baby når jeg begynte å jobbe etter permisjonen. Følte det var tidlig å begynne til normal tid når jeg hadde en baby som ikke utviklet seg like raskt som andre. En baby som trengte intervensjon/trøst en gang i timen ga nettene elendig søvn. Noe som egentlig er lite forenlig med min tilstedeværende og oppmerksomhetskrevende jobb.
På det tidspunktet var det heller ikke så mye respons å få hos babyen, iallfall ikke så tydelig at jeg kunne forstå det. 
Når ho begynte i barnehagen, sånn litt over året var det nok mye nye inntrykk som måtte bearbeides for tilsynelatende stoppet den jevne, men dog sakte, motoriske og psykososiale utviklingen opp og tok en pause. 
Det var jeg ikke forberedt på og det sugde nok mer energi enn jeg var klar over. Det sammen med lange perioder med lite og veldig avbrutt nattesøvn tok litt piffen fra meg.
Men alt går seg som kjent til, bare man tar tida til hjelp.

En omslagsbluse blei til en gang i løpet av høsten.
Herlige farger som passa fint til den gule buksa ho hadde fått før.


Her spaserer hun fra rom til rom, men det er godt å ha noe å holde i når man skal forsere høye dørstokker.


En helt hjemmelaget jente her og;-)
Stripet interlock fra Tante Mie i Haugesund og brun velour fra Jofotex (?)
er materialene i denne bodyen i str 86.

Når Lillegull hadde blitt vant med  den nye hverdagen med barnehage og stadige forkjølelser så var hun igjen klar for nye utfordringer. Utpå våren var hun ikke lenger fornøyd med å krabbe på gulvet, hun ville opp. Og siden da har det vært, om ikke rivende utvikling, så iallfall en jevn og god utvikling i hennes tempo.
Nå øver hun stadig på å bevege seg fortere framover, det går iallfall fort når hun går motsatt vei enn ønsket - og da ler ho godt eller kanskje mer rått.
Hun vil heller gå opp trappa enn å krabbe opp. Heldigvis opplever hun det tryggest å krabbe ned trappene. 
Ho er mer interessert i bildene i bøkene nå, ikke bare i å bla i sidene. Hun bruker nå mange tegn, og noen ord for å prøve å gjøre seg forstått. Vi prøver aktivt å bruke så mange tegn vi kan både hjemme og i barnehagen slik at ho skal ha et godt og tegnstøttet miljø.
Jeg snakker altså om "tegnstøttet tale". Ho både ser og hører så hensikten med å tegnsette orda vi bruker er for å lette kommunikasjon da det er lettere å vise tegn med hendene enn å snakke heilt reint og forståelig.


Ei utrolig stolt jente som er ute og går med dukkevogna i sommer.
Nok en gang i den gule rockefårbuksa (mora er nok glad i den)
og en kortermet restebody som jeg nok har omtalt før


Lillegull øvde stadig på å gå med litt støtte. 
Det var sikkert lurt, for i løpet av høsten kunne hun jo gå helt selv, litt over to år gammel.
Som sagt er jo barn med down syndrom like forskjellige som andre barn, men jeg forsto det slik at det ikke var å forvente at de kunne gå før i 2 års alderen da vi hadde en årskullsamling med forskjellige fagfolk som lærte oss foreldre litt mer om down syndrom.
Så egentlig er jeg veldig stolt av henne, ho/vi øvde og øvde og nå kan det ikke falle henne inn å krabbe på flatmark.


Denne dressen kan jeg desverre ikke ta æren for, men da jeg så den i Oslo i sommer måtte den bare bli med hjem. Den er fra 4 funky flavours. De snippene tok meg med storm og måtte få bli med i bildeserien.


Vi hadde en fantastisk sommerferie i Arendal i sommer. Jeg måtte låne mammas symaskin slik at jeg fikk sydd en sommerhatt til vår lille lyslugg.
Man kan jo ikke kjøpe solhatt når man har så mye fantstisk stoff hjemme.
Litt kraftig grønn kløver bomull fra Adlys Eventyrsalong var heilt perfekt.
Jeg foret den med grønne elefanter fra Stof 2000.