Bukse - redesign - og "useriøse butikkeiere"

Jeg kom, ved hjelp av ei snakkesalig venninne, i prat med en butikkeier i Larvik da jeg var hjemme på juleferie. Hun var i utgangspunktet interessert i å selge Rockefår i sin butikk. Vi pratet et par ganger og mailet litt, og dagen før hun skulle til Paris avtalte vi dag og klokkeslett hun skulle komme hjem til oss for å se på "kolleksjonen". Hun hadde uttrykt ønske om enkle modeller og derfor sydde jeg endel klær for å ha noe å vise henne når hun kom.
Men hun kom aldri, og ikke fikk jeg noen beskjed heller. Når jeg skjønte at det ikke skjedde noe var jeg først ikke sikker på om jeg var skuffet eller irritert over manglende respekt for andre mennesker. Dette var en fredag og på tirsdag fikk jeg en "ullen" mail med beklagelser over at hun ikke holdt avtalen, eller hadde gitt beskjed. Ved å "lese mellom linjene" forsto jeg at det ikke var aktuelt å ta inn Rockefår i butikken. Kan man ikke bare si det da? Jeg er jo et voksent menneske! Jeg tar et nei, for et nei og foretrekker ærlighet fra første stund. Når alt kommer til alt var det nok like greit, selv om jeg var mektig irritert over at jeg gikk her med falske forhåpninger, når vedkommende antakelig hadde bestemt seg på forhånd.

Det var et poeng at jeg skulle prøve å bruke gjenbruksmaterialer så jeg laget et enkelt eksempel på en bukse som både er bekvem, fargerik og som kan brukes lenge.

Buksa er sydd av en avdanket og slitt cordbukse etter min kjære. Jeg klippet vekk alt det slitte og laget en passelig baggy bukse. Jeg har brukt de originale baklommene, noe forminsket, som forlommer på denne buksa. Det skal jo være litt annerledes enn kjøpebukser når jeg lager dem selv. Har brukt lang ribb i beina og i livet, så det er en skikkelig mjuk og ledig bukse for unger i aktiv lek.

Størrelse 104(stor)-134 

En bukse som iallfall kan brukes fra 5-7 år må sies å ha langbrukspotensiale, og det er jo miljøvennlig.