søndag 29. januar 2012

Sommer kommer

Tatt av vinden idag, men jeg trur det blir sommer i år, en fin og varm sommer altså.
For da befinner jeg meg på jobb, mens min kjære sikkert kan nyte herlig vår og sommer sammen med lillegull.
Jeg håper jo han er heldigere enn jeg pleier å være når jeg har sommerferie eller permisjon på sommertid. Da blir det iallfall noen fine ettermiddager etter jobb eller formiddager før jobb på meg også.

 Forhåpentlig får den jenta som skal få en av disse kjolene bruk for den i sommer, ellers kan den vel brukes som minne om sommer med genser og strømpebukse under. 

Den er bestilt av ei venninne av meg fra den nyeste barselgruppa. Der har vi koselige treff med gåtur eller hjemmebesøk en gang i uka.



Jeg får desverre ikke alltid anledning til å være med, da jeg jo har 2 andre barn som skal sørges for. Mens vi venter på hva som skjer med huset vi skulle ha flyttet inn i ifjor, så bruker jeg ca 3 timer om dagen på kjøring til og fra skole/barnehage. Så sånn sett er det jammen godt jeg har permisjon nå.


Stoffene har hun vært innom og valgt, mens jeg har tatt en sjans med oransje kantebånd. Må jo gjøre det litt som jeg liker når jeg ikke har mer detaljert bestilling, så nå håper jeg hun liker det også. 
Siden den jeg synes den første kjolen blei så stor lagde jeg en til slik at bestilleren kan velge den hun tror vil passe best.
Her er den andre varianten av kjolen,den er smalnet litt og har fått andre stoffer. Det er både fordi jeg aldri har laget to identiske kjoler, og fordi det var litt lite igjen av det gule stoffet.

Denne kjolen har fått lime babycord fra Stoff & Stil bak og jeg har pyntet med en blomst av frontstoffet bak.
Kantebånd til bakstykket er laget av en liten bit retrostoff jeg har fått av Namaste.
Knappene er perlemorsknapper fra min kjære farmors knappesamling.
Foran pyntet jeg med en satengbånd formet til en sløyfe, for å brekke det litt samtidig som dette stoffet helst ikke skal ha så mye mer enn sitt blomstrete selv.

(Første ut med de nye merkelappene)

Gult blomsterstoff  og oransje kantebånd er fra Stoff & Stil, mens det grønne blomstrete er kjøpt på Tradera-auksjon og oransje knapper er fra knappesamlingen min.
Størrelse 80-86, men den er jo så romslig i størrelsen at den fint gikk på min (slanke) 6 åring, (mer som tunika da.)

torsdag 12. januar 2012

første helt personlige innlegg

Dette er jo i all hovedsak en hobbyblogg, men litt personlig må jeg også være. Og siden dette kanskje vil synes mer og mer, og iallfall prege meg og mitt liv framover så velger jeg å skrive om det nå.

Da vi fikk minstejenta i sommer, fikk vi en ekstra overraskelse. Halvannet døgn etter fødselen blei jeg bedt om å komme ned til nyfødtavdelingen hvor jenta mi var til en ekstra undersøkelse fordi den første barnelegen syntes hun var litt slapp i muskulaturen - det var iallfall det hun sa til meg da hun undersøkte henne etter fødselen. 

Legen spurte om jeg hadde lagt merke til noe spesielt med babyen. Ehh, nei, svarte jeg lett skjelvende i stemmen, mens tusen tanker om hva som kunne være galt streifet gjennom hodet. Legen fortalte da at de trodde babyen hadde trisomi 21, bedre kjent som Down syndrom.

Sjokkert, ja!  Jeg hadde ikke sett det, ei heller jordmora fikk jeg vite etterpå.

Jeg blei umiddelbart litt redd for framtida og hva den ville bringe av utfordringer for både henne og oss andre i familien. Siden hun er vårt 3 barn var den helt spesielle morsfølelsen allerede godt etablert da jeg skulle fordøye nyheten.

Jeg trengte et par dager på å snu fra problemorientering til mer konstruktiv tenkning hvor man tar en dag av gangen og ikke tenker 20 år fram i tid. Ingen veit vel hvordan ting vil være om 20 år, uansett om barna er "normale" eller har en sykdom eller utviklingshemming.
Hun var så liten at hun kunne bruke tøyet til storesøsters dukker. 

Vårt lille gull har trisomi 21, Down syndrom, det blei bekrefta etter ca 10 dager, men ammingen går fint og hun er hjertefrisk. Altså noe av det som kunne vært utfordrende fra starten var heldigvis heilt bra. Det vil nok komme utfordringer etter som tida går, men jeg er overbevist om at det vil være tilstrekkelig glede til å takle disse, og gjerne mye mer glede enn "sorg". 

Heldigvis er jeg skrudd sammen slik at jeg ikke gidder å bruke energi på å bekymre meg over ting jeg ikke kan gjøre noe med, eller om framtida som er like ukjent for oss alle. Så inntil noe annet er bevist, så kommer vår lille jente til å bli en velfungerende gledespreder!

Jeg gleder meg til å bli bedre og bedre kjent med dette lille mennesket. Jeg føler meg faktisk litt heldig og "utvalgt" som skal få livet mitt både beriket og utfordret av minstejenta, antakelig på en litt annen måte enn av de to andre barna mine.

Jeg var raskt klar for å få kontakt med andre i samme situasjon, og det tok ikke lang tid før jeg fant ut at det er en støttegruppe for oss som har barn med Down syndrom. Denne gruppa har det mest fantastiske navnet av alle støttegrupper, og som heilt sikkert kunne passe i alle støttegrupper, nemlig "Ups and Downs"! Egentlig en perfekt beskrivelse av ethvert liv!

Jeg hadde også fått et navn og et tlf.nummer til ei som hadde fått en gutt litt tidligere på våren, jeg har litt "respekt for" å snakke i telefon med ukjente mennesker som privatperson, så min kjære ringte disse andre og prata litt og litt seinere da vi skulle på tur i nærheten av der de bor ringte "vi" og inviterte oss selv på besøk. Der jeg er sjenert og tilbakeholden er jeg så heldig å ha en mann som utfyller meg!

Men når man går på et slikt besøk så må man jo ha med seg noe, og gjerne noe til babyen. Jeg lagde derfor en body vi kunne ha med. En nokså nøytral en siden jeg ikke kjente mottakeren.


Men babyen var jo mye større enn jeg hadde tenkt på, så etter jeg så han så tilbudte jeg meg å sy en ny body som var litt større. Denne byttet vi til en dag hun og ei annen kom hit på en veldig hyggelig lunsj.



Kjenner du noen som har Down syndrom?

Har du erfart at livet synes å ta en annen retning enn du hadde "planlagt"?


Nye merkelapper fra 3eXter og litt om merke-/navnevalg.

Endelig var de her, de nye fine merkelappene fra 3eXter! Her vil jeg rett og slett gi litt gratis reklamere fordi det var veldig god service og jeg er godt fornøyd!


Bilde fått av innehaver Ulrika Melin

Jeg gikk tom for rockefår-lapper når jeg sydde så mange klær til julemarkedet. Jeg hadde lyst på litt forandring og slike brettede lapper til å sy i sidesøm. Jeg leitet lenge på internett etter ulike alternativer, og siden jeg føler meg litt tryggere på svensk språk enn engelsk var dette et veldig bra alternativ. Dessuten var det en bra pris!

For det var ikke gjort i en fei, å bestemme seg. Men Ulrika var veldig tålmodig og kom med mange gode forslag og viste meg mange ulike fargemuligheter og størrelser.
Jeg ønsket meg en enkel lapp til sidesøm, og etter mye fram og tilbake med ulike forslag fra Ulrika så valgte jeg sort med hvit skrift på den ene siden mens e, (for Elisabeth) er grå på den andre siden.

Med blitz

Uten blitz
Og en liten titt på den fine eple-skåla jeg kjøpte på Maxi, i Porsgrunn, i juleferien

Men jeg klarte ikke heilt å fri meg fra den brune lappen, det må liksom være noe brunt, oransje eller gult til rockefår...

Og jeg hadde lyst å ha et symbol/tegning også. Tidligere har jeg brukt bilde av et får siden jeg er et rockefår.

Merkenavnet/navnevalget spiller på at jeg digger rockemusikk, gjerne god gammel tungrock, men jeg er ingen hard-rocker med tatoveringer og utagerende livsstil, men snarere et lite får i den sammenheng - et "rockefår". Så kan man selvsagt lede det mot "the black sheep of the family", jo kanskje, men trur ikke det er så gærent ;-)

Hadde jo vært kult med en sau med gitar slik at det blei ordentlig rockefår, men jeg er ikke så god til å tegne. Jeg tegnet derfor en sau/et får ut fra mine favorittformer - firkløver og hjerte.

Utifra mine ressurser på grafisk formgivning må jeg se meg godt fornøyd med denne tegningen. Forandring blei det altså på merkelappens størrelse, motiv, farge og tekst. Gul tekst på brun for å holde meg der jeg trives blant retrofargene.

Tusen takk for god hjelp, Ulrika Melin

Godt nytt år, (bedre seint enn aldri) og noen glemte bilder

Jeg kikket litt i rockefår bildene mine og fant noen jeg ikke har blogget om tidligere.

Årets juleskjørt, nei jeg mener fjorårets, får kanskje vente nærmere et år før det blir vist. De fleste er vel passelig fornøyd med juletemaer nå. Iallfall er jeg det.

Disse buksene og denne bodyen blei solgt på julemarkedet på Tou Scene:



Redesign av min tynne og myke dongeribukse som var slitt på strategiske punkter. Men den hadde likevel mye fint stoff igjen til ei barnebukse. Ny ribb fra S&S og Jofotex. Pyntelapper/kneforsterkning av herlig eplestoff fra Stof 2000.

Redesign av mammas linskjørt, det var ikke brukt siden jeg var barn-ungdom så da var det på tide med nytt liv som barneklær. Ny lilla ribb fra hylla (husker ikke hvor jeg har kjøpt alle de ulike fargenyansene). Pyntet med baklomme og bilapplikasjoner av en liten stoffbit jeg kjøpte hos tante Mie i Haugesund. Det er så fint dette stoffet så jeg spinker og sparer på hver lille bil/bit.


Denne bodyen av interlock fra Znok design, og tynn interlock fra Mjuka Tyger til kanting blei også solgt på julemarkedet. De fine oransje knappene har jeg kjøpt hos Lykkedragen. Jeg prøvde jeg en annen skulderavslutning enn jeg har gjort tidligere, en som er litt raskere når man bruker kantebåndsapparat.


En liten kortslutning gjorde at jeg sydde den motsatt av jeg hadde tenkt, åpningen skulle egentlig vært bakover. Trur  "Heilt Spesiell" bruker en lignende skulderløsning på sine bodyer.