De store begivenheter

Her er litt av grunnen til at det blei ei pause her;

6 små kan vel ta pusten fra noen og enhver...

Jeg startet permisjonen min 27. juli og gledet meg til minst 2 uker med forberedelser, en markedslørdag og litt ferie hos familie på østlandet.

Men her var det visst noen andre som hadde tenkt det ganske annerledes.
Da jeg skulle gå til sengs etter en nokså aktiv dag blei det noe heilt annet enn soving på meg.

Pang!

Det var noe ganske annet enn litt ubehagelige kynnere - kraftige rier med 4 minutters pause minnet mer om en fødsel i nær framtid.
Mannen min ringte fødeavdelingen som mente jeg hadde god tid, noe han protesterte mildt på og nevnte at jeg hadde født raskt tidligere. Og etter litt akkedering fram og tilbake - jeg hadde nok med meg selv og orket ikke prate - sa de at jeg fikk vurdere selv.

Min kjære la på og ringte etter taxi - i grevens tid - for jeg har aldri kjørt så fort den korte avstanden til sjukehuset og aldri sett en mørk mann bli så hvit.

Taxisjåføren bleknet ganske raskt da mannen min ba han kjøre meg til sjukehuset mens han måtte bli hjemme med de andre barna. 
Det tok 5 minutter fra jeg ankom føden til snuppeliten så lysrør for første gang, 28. julis første time, altså rett over midnatt.

Det må vel kalles effektiv bruk av jordmorressurser i en presset sommertid - hvor alle skal føde i god tid før første september for å få barnehageplass neste år... 

Og gjett om jeg er glad for at vi fremdeles bodde nær sjukehuset, hvis ikke er jeg redd det hadde blitt mye søl i taxien og en taxisjåfør sjukemeldt med posttraumatisk stress syndrom.....

Men tenk så fantastisk å føde ca 45 minutter etter riene startet - vanvittig intenst ja, men man blir jo ikke sliten. Og når nurket i tillegg er både slank og ikke så lang så er det jo enda greiere.

 Str 50 var i største laget for Snuppeliten så jeg kjøpte en body i str 48 for å ha et plagg som satt sånn nogenlunde. Her har hun på seg en sparkepose, beina ligger jo aldri i beina på sparkedresser, heller tett opp til magen. Jeg har sett noe lignende hos Gekko og lekte meg litt med noen stoffrester.

Denne bodyen fra Name It blei inspirasjon til min egen "prematurbody" med elefanter. Mønsteret bør nok forbedres noe, og når knappeforsterkere syes inn må jeg ha hodet med meg, men til eget bruk er den grei nok.

Det er absolutt rom for forbedringer. Selv om jeg og coverproen ikke er heilt venner ennå så duger det godt nok til eget bruk

Ammeputa har fått et nytt trekk, ganske retro-sommerlig og fint!

Tida går kjempefort, her man surrer rundt i ammetåka.
Men de store trenger jo også sitt så av og til blir man tvunget ut av tåkeheimen.

Eldstemann har også opplevd en stor begivenhet utenom å bli storebror. Han har blitt stor skolegutt.

En stolt storebror på vei til første dag på skolen

Det er spennende tider med en på skole, en i barnehage og en baby. Men det er nok skole som er det mest ukjente for oss foreldre. Morsomt å se hvor fort barn får venner og hvor gøy det er med de første leksene.



"Sparkepose"
eget mønster etter
idé fra Gekko
velour fra Stof 2000 og ribb fra S&S