Ganske sikkert annerledes i bygda

Min beste barndomsvenninne er lærer i ei lita bygd. Jeg har en formening om at i små bygder lever man et liv i skjæringspunktet mellom "du må´kke komme her og komme her" og en ro for at det som skjer det skjer uten at man må kjase det mer til... Veit ikke heilt om jeg får uttrykt meg klart om tankene om livet på landet, jeg er jo tross alt blitt ei byjente etter mange år i hovedstaden og i nåværende by.

Men jeg trur slett ikke det er lettere å være, og/eller kle seg, annerledes enn de andre i ei lita bygd.

Men mi venninne er tøff synes jeg, ho står på sine meninger og går med uvanlig voksenlue.

Ho ønska seg ei lue til den brune jakka si og fikk da denne av meg, for over ett år siden...