I løpet av denne uka har det blitt bedre og bedre vær og da også varmere. Så nå trur jeg at jeg kan si at sommeren har kommet. Hvis ikke blir jeg like godt lurt som for noen uker siden. Da så vi snurten av den før den igjen forsvant, og jeg satt overrasket og lett hutrende på leikeplassene igjen. Jeg trudde nemlig vi skulle ha en mild og nydelig vår og forsommer i Paris. Men i våres har det faktisk vært kjøligere her enn i Norge. Det er vel litt mot normalt?
Men nå kan jeg ikke klage mer, for denne helga har gitt oss skikkelig sommerfølelse.
Legg merke til de meget populære franske skoene, ehh....
Her betyr comfort ingenting, så hvis jeg hadde vært en smule integrert så hadde jeg brukt lekre sko med høye hæler og gjerne skjørt.
(Jeg er imidlertid en praktisk dame som ikke orker å sykle eller løpe etter baller med slike lekre klær, så jeg sverger til sandaler og "ufine" klær!)
Da vi på fredag kveld blei enige om at lørdagen skulle tilbringes endel på sykkelsetet for å se mer av denne fantastiske byen vår, Paris, fikk jeg akutt behov for noe shortslignende. Det ville være upraktisk med "tighte" dongeriskjørt så jeg "måtte" bruke fornatta på å lage en slik test-modell.
Er ikke heilt sikker på hva jeg skal kalle den, for det er jo en kort bukse, eller lang shorts i mamelukk stil. Men den er god å ha på seg på sykkelsetet og ellers også.
Man kan jo se lang vei at vi er utlendinger, med hjelm til både mor og barn,
(og ikke minst de fargesterke klærne).
Mønster: eget, samme som til
denne.
Størrelse: 40-42
Stoff: Fra et madrasstrekk i min kjæres barndomshjem. Jeg synes det er et skikkelig sommerlig og søtt stoff. Hadde egentlig mange andre løse planer for det, og jeg har heldigvis endel igjen etter at valget falt på det natt til lørdag.
Gult stoff til linning og skråband som snøring er fra S&S.
Har visst litt dilla på smal kantavslutning og strikk for tida, derfor "mamelukk".
Tenk å være på tur i Paris nesten hver helg i et heilt år! Vi er heldige, vi! Og kanskje er det på høy tid og reflektere mer over det nå som det året nærmer seg slutten.
Vi er jo her i uka og, men jeg og ungene reiser ikke så veldig mye rundt uten pappa´n. Da blir det mer hverdagsliv og ikke så mye lenger enn det er mulig å gå. Og som sagt blir det brukt endel tid på alle de flotte leikeplassene rundt omkring - bybarns erstatning for trær, stubber og steiner.
Da vi var i Norge sist tok jeg et bilde av ungene hvor de satt overskrevs på en furugrein. Dette tok de med og viste på "preschool", hvorpå barna der trodde de satt på en hest.....
Her blir man nemlig tilsnakket av politiet hvis barna klatrer i trær i parken, det har vi jo erfart!
